Kronglete

Har omsider funnet ut at det er vanskelig dette.

Kronglete er det som best beskriver det som foregår nå altså.
Det blir vanskelig å vurdere hvor mye man skal utbrodere (les: skildre). Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av alt for lange skildringer av et tre man går forbi på veien, men jeg skjønner av og til at det er nødvendig. En av de jeg virkelig ser opp til når det gjelder skriving, Clive Barker (ja, jeg vet, ikke høyverdig litteratur det heller), er ekspert i korte konsise skildringer.

"Tiden gikk. Det ble høst, vinter, vår og sommer. Og ingen syntes noe av dette var trist eller merkelig."

I stedet for å forklare noe som alle egentlig vet hvordan foregår, hopper han elegant (eller ikke?) over platte skildringer av årstidene og det som skjer med hovedpersonene i historien for å komme kjapt i gang med handlingen igjen. Selv svever jeg i en slags limbo mellom for mye utbrodering og for lite. Jeg må finne meg sjæl!

Uansett.
En smakebit på hva jeg mener.

SYTTEN

Den harde snøen knirket under skoene. Alt var dekt av snø, med unntak av en Volvo V70 som hadde blitt dratt inn på gårdsplassen. Volvoen hvilte på en skjev forstilling og smeltet snø under bilen vitnet om at det hadde dryppet eller runnet en eller annen væske ut av bilen. Motorolje kanskje? Eller frostvæske? Fredrik hadde liten oversikt over hvilke væsker en ødelagt bil kunne slippe ut, og hadde ingen interesse av å finne det ut.

Fredrik kunne velge to veier til butikken. Den veien han vanligvis ville ha valgt, var ikke mer enn vel 500 meter. Han kunne gå fra vokterboligen og over jernbanelinja, se seg raskt for etter biler, før han krysset E6 og være framme. Denne veien krevde for øyeblikket ski eller truger. Han hadde ingen av delene, og hadde ikke lyst til å stå opp til hoftene i snø i 20 minus grader. Dessuten hadde han fått avsmak for snø. Den førte ikke noe godt med seg. Han stakk hendene så langt ned i lommene han kunne og tok fatt på den lange veien.

Denne veien gikk først nesten parallellt med E6, men etter en stund kom `innkjørselen` til vokterboligen til å krysse E6. Spaserturen bort til han kunne begynne å gå langs E6 var vel tjue minutter lang, og deretter måtte han gå E6 parallellt med skogsveien som gikk opp til vokterboligen i nye tjue minutter. I utgangspunktet hadde ikke Fredrik noe i mot å gå en tur på drøye førti minutter, han var i god form (selv om han var blitt litt mer bevisst sin egen rumpe etter at Sissel hadde sagt at den sagget litt. Spøk eller ikke, slikt satte seg) men den kalde luften gjorde det ubehagelig å puste, og snøen som knirket under skoene fikk det til å gå enda kaldere oppover den kalde ryggen. Det ville ikke være en underdrivelse å si at han var glad for å komme fram til butikken.

Butikken var ikke av den typen Fredrik var vant med. Rema eller CooP hadde tydeligvis ikke brydd seg med å starte fillial på Majavatn. Det lignet mer på en landhandel av den gamle typen. Den man ser på film fra femti-tallet. Forskjellen var at det i stedet for en gammel mann med forkle bak en stor disk, var en ganske moderne disk. Med rullebånd til og med. Det satt ingen bak disken når han kom inn døra, men det tok ikke lang tid før en dame som kunne være i slutten av tjue- begynnelsen av tredve-årene kom inn og satte seg ned. Damen ofret Fredrik et kort blikk før hun satte seg ned og var opptatt med å lese i et ukeblad hun hadde bak disken. "Sleng føttene opp på disken og blås bobler med tyggegummien," tenkte Fredrik. "Du ser ikke likegyldig nok ut enda."

Fredrik nikket et forsiktig `hei` mot damen bak disken mens han tok av seg hetta og gikk lenger inn i butikken. Damen nikket tilbake, men viste tydelig at ukebladet var viktigere enn kunden.

Selv om butikken ikke var av det slaget Fredrik var vant med, var utvalget overraskende stort. Selv om alle melkekartongene han kikket på var utgått på dato, hadde de stort sett alt annet man kunne trenge både av matvarer og diverse andre varer. Her sto Nugatti på samme hylle som spiker og lenger bak i butkken kunne han se at de solgte påhengsmotorer og kattemat. Biff så han derimot ikke.

Han gikk rundt i butikken en stund på leting etter en babymonitor, men fant ikke babyutstyr noe sted. Både babymat på glass og bleier så ut til å være bestillingsmat på Majavatn.

Fredrik hørte en bjelle kime over døren han hadde kommet inn for en liten stund siden, og snudde seg for å se hvem det var som hadde forvillet seg inn. Han så en liten mann med oransje uniform, det som best kan beskrives som en `trønderbart` og svart hår som var langt over ørene og i nakken. På uniformen var det avbildet en sort løve i en gul firkant. En logo Fredrik kjente igjen som NAF sin. "Så det er dette som er `Naffen`" tenkte han og snudde seg tilbake for å lete etter babyutstyr.

"Hansen!" En tynn stemme bak Fredrik fikk han til å snu seg. "Hansen! Ja det var du. I helvete har du forvillet deg ut i dag? Jeg så ikke bilen din så du har vel gått?" Naffen sto og vippet på hælene med hendene i lommen på den oransje kjeledressen. Naffen smilte og viste fram en skikkelig pris snus under overleppa. Den hadde runnet og gjort munnvikene og tennene svarte. "Ja.. Jeg måtte bare ut å se om de hadde noe småtteri til Sigurd, ja til ungen altså. Bilen står utenfor vokterboligen, jeg tror ikke den blir kjørbar mer i vinter. Ja altså, så jeg måtte gå. Det var kaldt, men det er da fint med litt trim. Ikke det at jeg vanligvis trimmer når det er så kaldt, men du vet, når kjerringa sier at du skal ut på handel er det bare å hive seg rundt." Fredrik var overrasket over hvor mange ord og setninger han lirte av seg. Ordene bare rant ut i et rasende tempo. Fredrik kjente pulsen øke og var plutselig redd for å ha gjort et dårlig førsteinntrykk på Naffen. Den lille mannen i oransje kjeledress gjorde Fredrik nervøs av en eller annen grunn.

Naffen kikket granskende på Fredrik. Nå pekte han på skoene Fredrik hadde på seg. "Jaja, det var bra det ikke var en lang trimtur du skulle ut på. De skoene der hadde gitt deg forfrysninger fort." Naffen tok en liten sølvboks opp av lomma, og spyttet snusen ut i den. "Anja! Finn fram et par skikkelige vintersko! Størrelse..." så mot Fredrik "førtifire?" Fredrik kikket ned på føttene sine og nikket. "Førtifire!" Den lille mannen ropte mot damen som satt bak disken, som spratt opp og gikk inn i det samme bakrommet hun hadde kommet ut fra noen minutter tidligere. "Du må ha skikkelig skotøy her oppe. Fryser du på føttene kommer du ikke langt." Naffen lente seg mot Fredrik og dunket ham vennskaplig i skuldra før han satte i en latter som var altfor voldsom. Fredrik smilte usikkert tilbake, og tok et skritt bakover. "Ikke vær sjenert gutt. Jeg skal betale de skoene. Du kan invitere meg over på middag en dag vettu. Så kan vi kalle det en tjeneste for en tjeneste. Jeg kan uansett skrive dem av på selvangivelsen som arbeidsklær." Naffen gikk nærmere og smilte et smil som bestod av tenner fargelagt av årevis med snus og kaffe(dokter). "Jo, takk." Fredrik smilte så godt han kunne tilbake. Han kunne ikke gå lenger bak nå. Da kom han til å rive ned en hylle med postkort.

"Hva var det du skulle ha sa du? Babyutstyr?" Naffen løftet på et øyenbryn og tok fram en boks snus, stakk tre fingre nedi boksen og stappet snus under leppa mens han smattet. "Ja. Vi skulle ha hatt en Babymonitor." Fredrik kikket seg rundt, og ristet på hodet når Naffen bydde på en pris snus. "Babymonitor, ja. Det tror jeg de har. Vent litt." Naffen strenet inn på bakrommet mens han ropte etter damen som tydeligvis lette etter sko fremdeles. "Anja! Fan så lang tid du bruker. Må du graves fram?" Han snudde seg når han sa dette og blunket med ett øye mot Fredrik. Fredrik nikket og smilte tilbake.

Fredrik kunne ikke høre hva de snakket om der inne, men det hørtes ut som om at det var Naffen som sto for mesteparten av snakkinga. Han kjeftet ikke, men det var noe i nærheten. Kommandering var kanskje mest passende. Innimellom kunne Fredrik høre at noe ramlet ned eller at noe stort ble skjøvet på.

Fredrik var ikke sikker på hvor lenge han hadde stått alene i butikken og ventet, men han hadde rukket å se på all postkortene han hadde stått med ryggen opp i mot tidligere. De aller fleste hadde reinsdyrmotiv. Rein i solnedgang, rein i soloppgang, rein i måneskinn. Mulighetene var tydeligvis uendelige. Ett og annet `Porten til Nord-Norge`- kort hadde også sneket seg inn. `Welcome to the land of the midnight sun`sto det på et kort. Dette var spesielt morsomt og upassende. Utenfor var det mørkt, og klokken var knapt fire på ettermiddagen. "Ikke mye `midnight sun`her," sa han stille til seg selv. "Her har du sko!" Naffen sto smilende i døråpninga til bakrommet med et par svære svarte vintersko i hendene. Han løftet hendene over hodet og slo skoene sammen med et smell. "Nord-Norsk kvalitet,"smilte han. "Anja! Kom ut med den der babymonitorsaken!" Krokbøyd med håret ned i ansiktet kom butikkdamen ut fra bakrommet. Hun blåste håret vekk fra øynene med et sint kort blås og kastet et irritert blikk mot mannen i den oransje kjeledressen når hun passerte ham. "Her!" sa Naffen og rev babymonitoren ut av hendene på butikkdamen og slengte pappesken mot Fredrik, som i forfjamselsen ikke klarte å ta i mot. Dette moret Naffen voldsomt, og han lo høyt. "Kom Hansen. Jeg skal kjøre deg hjem." Naffen snudde seg mot butikkdama. "Sett det på kontoen min. Vi snakkes i morgen Anja." Butikkdamen gikk bak kassen og noterte fort i en slitt notatbok. Naffen gikk ut døren med Fredrik halsende bak. "T-takk for hjelpen." Fredrik så på butikkdamen, som kikket opp fra notatboken akkurat lenge nok til at Fredrik skjønte at han skulle vente så lenge han kunne før han kom tilbake. Den kalde luften utenfor butikken var varmere enn blikket Fredrik hadde fått fra damen bak disken.