Babymonitor kapittel 8

Nest siste kapittel av innledningen.

Ser ut til at jeg kanskje har blitt bedt om å stoppe når innledningen er ferdig. Vi får se hvordan det går.

Uansett, Hjortdal fortsetter å være hjelpsom og serverer "kaffedåkter".

Ikke heng dere opp i rettskriving. Det er fremdeles ikke korrekturlest.... Lat, jeg vet. Men det blir det blir.







ÅTTE

"Finnes det en telefon i huset? Jeg prøvde å ringe fra bilen, men det var ikke dekning." Hjortdal tømte siste rest av `kaffedåktern` i en lang slurk. "Nææææi," sa Hjortdal mens han satte koppen ned på bordet og begynte å snurre på den mens han kikket ut av vinduet. "Dæ va såpass mæ vind her i forigårs, at mobilmastæ blåst ne." "I forigårs?" Fredrik var overrasket. "Hvor lenge har jeg vært slått ut?" Hjortdal reiste seg, skjenket i en ny kopp kaffe (en halv kopp..) "Ska du ha meir?" Fredrik ristet forsiktig på hodet. "Næææi, e e ikkje sekker på kor længe dåger ha søtte inne i biln, men du ha lie i sængæ i litt over," han tok et lommeur opp fra lommen på politiuniformen "å, ein 16 timæ." Fredrik ble overrasket over hvor lenge han hadde vært utslått, men hadde en følelse av at Hjortdal hadde mer på hjertet, han hadde visst ofte det, og ventet på fortsettelsen. "Vi har ikkje fått lagt inn telefon tell våktarbolin einno, mæn e rægnæ mæ at mobilnætte ska va oppe i løpe a dagen, seinast i måro." Fredrik tok seg til plasterlappen igjen. "Gjær dæ ont dæ dær?" Hjortdal så bekymret ut.
"Nei, det har blitt mye bedre." Nok en løgn, og nok en gang la Hjortdal hodet på skakke og smilte mens han fylte resten av kaffekoppen opp med hjemmebrent.

Fredrik likte ikke å tenke på at han ikke kunne komme i kontakt med Sissel. Han skulle til å bli nostalgisk. Tenke på hvordan det var i `gamle dager` før mobiltelefonen, men rakk knapt å starte på tankerekka før Hjortdal begynte igjen. "Asså, e har mulihet tel å reng frå politibiln. Har sånn satelitt-telefon. Kan ikkje risiker å va utn her oppe." Nok en gang var Hjortdal i gang med å være hjelpsom før Fredrik fikk muligheten til å svare, og etter et par minutter sto Hjortdal ved siden av Fredrik. "Her, e... ha.. slått.. inn nommere." Hjortdal var andpusten. Han måtte ha løpt.

Fredrik la den store satelitt-telefonen til øret. Det ringte. Lettelsen var stor, men ble enda større når han hørte Sissel svare i den andre enden. "H-hallo?"