Ganning (Ganding)

Ganding (substantiv [m])Det kunne ikke i seg selv bety «trolldom», men ble brukt om en åndeutsending, gjerne utsendt i transe, og som kunne utrette alle slags ærend, bla. å skaffe opplysninger og gjøre skade på folk. Betydningen «trolldom» og ordene ganding og verbet gande ser ut til å ha utviklet seg fra dette i seinmiddelalderen. Det er ikke belagt i middelalderkilder at gandr skal ha betydd «spiss kjepp» eller «tryllestav», trass i vanlig oppfatning. Likevel er det sannsynlig at gandr opprinnelig (etymologisk) har betydd «stav (til å støte med)». (Forbindelsen med betydningen «åndeutsending» er i så fall at åndeutsendingar kunne ha en slik «støtefunksjon».) Det er òg belagt at man kunne ri i gandreið («gandritt») på staver, på samme måte som heksene i seinere tradisjon.